NY PLASS I LIVET

Omtendigheitene rundt kvar eg er akkurat no kontra det forrige innlegget, er heilt annleis. Sist innlegg satt eg i «huset på prærien» ved Atlanterhavet, og no sitter eg i ein leilegheit i Bergen. Sist jobba eg som servitør/kokk, og no jobber eg som servitør (den har ikkje endra seg så mykje).

Det er mykje som har skjedd sidan sist. Ikkje berre for meg, men for heile Noreg; Covid-19, karantene, og sommarferien som ikkje vart heilt som forventa. For meg så er det en ny by, nye venner, og ny jobb. Det med venner har blitt satt på vent på grunn av Covid, men alt til sin tid. Anders og eg hadde det koseleg med ein stay-cation der vi tok livet med ro og koste oss.

Hadde konkurranse med papirfly, der målet var å fly lengst/det beste papirflyet. Eg vant.

Ettersom det har blitt mykje tid til å halde seg heime, så har det blitt fokus på sjølvransakelse og retrospekt. Eg har blitt betre kjend med meg sjølv og blitt meir sikker på kven eg er, kva eg vil, og kva eg treng. Både av meg sjølv og andre. Eg har begynt med min private dagbok der eg skriver ned tankane eg ikkje tør å sei høgt. Høyrast teit ut, men det har gitt meg veldig mykje. Ein friplass der følelsane mine blir erkjent, utan å føle at eg blir dømt.

Og eg har blitt blond #coronaprosjekt. Eller, var blond. No har eg farga håret 50/50 rosa og svart.

No er livet tilbake til normalen. Så godt som. Anders og eg er begge tilbake i jobb, og vi lever det gode livet. Det er godt å vere tilbake i «sivilisasjonen».

fürstjulie

NYTT PROSJEKT PÅ G

Nå er det en god stund siden jeg skrev her sist, men når jeg mister gløden for å skrive, så tenker jeg at det er bedre å trekke seg tilbake og tenke i nye baner. Nå har jeg endelig bestemt meg for å gjøre noe nytt, noe som både du (håper jeg) og jeg kommer til å like. Det er noe jeg har gjort for lenge siden, da jeg startet å blogge. Jeg er litt kryptisk med vilje, for det er vell en del av å være en blogger? Snakke om nye prosjekt, uten å helt snakke om det.

Men nå må jeg bare få startet på det. Siden dette blir del 1 av prosjektet, så kommer det til å ta litt lengre tid enn del 2. Og 3. Jeg er litt spent om noen av dere allerede vet hva jeg snakker om.

Så dette var bare ett lite innlegg for å si hei. At jeg lever, og at jeg tenker på bloggen. Vi snakkes snart.

Ta vare på deg selv,
fürst julie

ANSVARLIG FOR HUSET PÅ ØEN

Der vart det plutselig noen dagers pause. Syns det er bedre å ta meg en pause enn å presse meg til å skrive noe når jeg føler jeg ikke har noe å skrive ned. De siste dagene har jeg tenkt en del på å videoblogge. Dokumentere dagene gjennom filming, redigere, for å så publisere det her. Jeg liker å se på meg selv som en vittig person, og jeg føler ikke at personligheten min kommer helt gjennom i innleggene. Men det er bare en tanke.

Noe nytt har skjedd siden sist – nå er jeg ansvarlig for huset på Øen! A og jeg var i årsmøte til Øen Grendalag, der A vart utnevnt til styresleier og jeg vart utnevnt til husansvarlig. Det er en god del arbeid fant jeg ut, men jeg tror det blir gøy. Jeg blir også ansvarlig for interiør, og det kommer til å bli veldig gøy. Huset er litt gammeldags og mørkt, så tenker jeg kommer til å få det lysere og litt mer hjemmekoslig. Det er bare kreativiteten og økonomien som hindrer meg, men ingen blir bedre uten motgang, som de sier. Så jeg setter pris på utfordringen og gleder meg til å sette i gang!

Sett pris på utfordringene i livet ditt, det er de som former deg.
fürst julie

VESTLANDS IDYLL

A og jeg tok middagen ute i solen i dag, og det er noe vi kommer til å gjør mer av. Kattene lekte rundt oss og prøvde å fange møllene, Queenie maste om en smakebit eller to av maten vår, og fuglene kvitret rundt oss. Svalene holdt på med akrobatikken sin, og jeg konkluderer med at svaler er favoritt fuglen min. Ikke rart vi uten tvil flyttet fra Oslo og helt ut hit. Kommer aldri til å flytte tilbake.

Nå er vi inne igjen. Det vart litt kjølig ettersom vi satt på nordsiden av huset, der det alltid blåser kaldere. Gleder meg til den dagen vi har balkongen vår som kommer til å bli på sørsiden av huset. Godt og varmt, og med sol nesten hele dagen. Men det ligger i fremtiden en plass. Fram til da blir det å spise middag på den enorme plenen vår.

Greitt å ta sjansen når det er så mye sol og få i seg litt vitamin D. Dessverre har vi en del mygg og knott som kommer fram så fort vinden dør ut, eller når solen går ned. En av ulempene ved å bo her ute. Men fram til neste gang vi skrives,

Husk å bruk solkrem.
fürst julie

EN NY VENN TIL QUEENIE

I dag følte jeg for å starte dagen fri for mas. Da jeg stod opp av sengen i dag og så ut vinduet, var Queenie allerede ute og gravet i jorden. Så da tok jeg med meg resten av brødet vårt, havre, solkrem og litt frokostjuice og gikk ut for å smøre hun inn med solkrem og kose med hun en god stund. Elsker å se hvordan hun både ser ut og hvordan hun oppfører seg nå kontra når vi fikk hun. Huden ser bedre ut, hårene hennes er faktisk glatte og myke (så myke som grisehår kan bli), og hun legger seg ned på bakken og viser magen sin til meg sånn at jeg kan klø. Skjønneste!

I tillegg begynner hun å få hår tilbake på sine «bald spots», så tror kokosolje fungerer som bare det å smøre ho inn med. Men det var ikke bare mat og kos som stod på planen – jeg hadde noe jeg måtte snakke med Queenie om – ja, jeg er en av de som har samtaler med dyrene sine, – for hun skal nemlig få seg en venn!

I slutten av mai skal vi adoptere en minigris til! Hun heter Gisse og bor for tiden på Østlandet. Hennes nåværende eier vil at hun skal få leve et griseliv, og da må hun selvsagt ha en venn å grise seg med. Vi er veldig spent selvsagt, og gleder oss til å ta imot Gisse. Vi må bygge en reservebinge og ekstra uteområde, for de kan begynne å bite og knuffe på hverandre i starten for å ordne rangstigen mellom seg. Blir det for gale er det greitt å ha en plass å plassere Gisse til de roer seg.

Dette er lille Gisse. Så tykk og søt, herregud! Haha, elsker det.

Vi gleder oss enormt til å ha imot lille Gisse, og jeg tror Queenie gleder seg enda mer til å få seg en venn.

Sett pris og ta vare på dyrene i livet ditt,
fürst julie

SOL & STILLHET

Det var så godt å slappe av ute i solen. Tror jeg skal gjøre det neste gang jeg er sliten. Selv om det var godt, så vart det litt kaldt etter en liten stund, så nå er jeg tilbake inne i huset. I sofaen der jeg sitter nå, så lyser sola inn vinduet og skaper en varm flekk akkurat der jeg har de barbente føttene mine. Deilig.

A spilte til og med en liten trall for meg da vi var ute. Blir nesten ikke mer idyllisk enn det.

Oppdaget nå at jeg har fått tre insektsbitt på ankelen. Trodde jeg hadde kommet helskinnet fra det, men da vart det ikke slik. Kan kanskje regne med det når tærne dangler utenfor matten og roter i gresset..

Første gang i år at jeg viser de bleke bena mine.

Merker at kreativiteten ikke jobber til min fordel i dag. Frustrerende når jeg har vært fornøyd med innsatsen min på bloggen så langt, og nå klarer jeg ikke å få ned noe med bra flyt. Jeg har lyst til å bli flinkere til å presse meg selv og ikke bare gi opp når det ikke går som jeg vil. Så selv om jeg bruker 5 minutt på å skrive ned tre setninger, som jeg har gjort nå, så skal jeg fortsette å sitte her til jeg kan publisere ett innlegg jeg er stolt av. Men så spørs det om jeg er i et sånt humør der jeg ikke blir fornøyd uansett hva. I så fall skal jeg motbevise den teorien og bli fornøyd. Overbevise meg selv om dette er et bra innlegg og bildene vart kjempe fine. Gi meg selv en klapp på skulderen for at jeg prøvde, jeg gjorde mitt beste, og det i seg selv er noe å være fornøyd med.

Vær snill mot deg selv,
fürst julie

HVILE BLANT HVITVEISENE

Nå kom jeg nettopp ut av en lang dusj. Det lunkne vannet, på grensen mot kaldt, var veldig godt i dag. Oppfriskende og behagelig. Burde dusje i kaldt vann oftere.

Det er sykt hvor mye naturen har endra seg den siste måneden. Trærene har fått på draktene sine igjen, og jeg får følelsen av sommer allerede i april. Det er en av fordelene ved å bo på vestlandet – våren kommer tidligere her. Mildere vinterer også. Spørs hvor på vestlandet selvsagt.

Jeg er litt søvnig fortsatt, og i dag orker jeg ikke å slåss mot det. Enn så lenge vil jeg ta med den store bambus-matten min, legge meg ned i en eng av hvitveis og nyte solen. Temperaturmåleren på kjøkkenet viser at det er 24 grader i solen, så blir nok god og varm av å ligge der. Får håpe det ikke blåser for mye på toppen av bakken der jeg tenker å legge meg ned.

Tenker meg å legge meg ned her. Blir deilig.

Elsker den ville hagen vår, som nå er i full blomst. Nå mangler vi bare at den store rynkerose busken skal tre opp til scenen.

Kjenner jeg får mer og mer lyst til å legge meg ut i solen med en god bok, så jeg tror jeg avrunder innlegget her. Kommer nok tilbake med ett innlegg senere når jeg har intatt min daglige dose med vitamin D. Fram til da,

Slapp av og nyt dagen,
fürst julie

RENT OG SVETT

Dagens oppgave vart å vaske ut hus nr.2. Vi har en ganske så stor tomt og med på «kjøpet» fikk vi ett hus til. I fremtiden skal vi leie det ut, så nå vasker vi (i dag var det jeg) og rydder huset, og gjør det klart til framtidige leiere. Teorien er at det er ca 12 år eller mer siden noen sist bodde i huset, så da er det selvsagt at det er en god del å vaske opp i.

Dette er faktisk det samme kjøkkenet som var da jeg bodde her som en liten unge. Sykt å tenke på når en sammenlikner bildene fra den tiden.

Så de siste 6-7 timene, har jeg stått å skrubbet på kjøkkenet. Skulle ikke tro at det var mulig at så mye rusk kunne samle seg på ett sted. Men jeg gjorde det beste jeg kunne ut av det. Jeg satte på høy musikk som jeg kunne synge ilag med, og plutselig var stemningen oppe i skyene. Jeg sang, danset og hadde det gøy. Selv om oppgaven var så kjedelig som å vaske et kjøkken. Så det som kunne tatt noen timer, tok plutselig veldig mye mer tid. Men jeg hadde det veldig gøy da.

Svett og sliten. Hjelper ikke på at nesten alle vinduene i etasjen er vendt sør.

Men jeg hadde det gøy, og jeg vil heller bytte ut kort og fælt til langt og morsomt. Som sagt, når vinduet er vendt sørover så blir det en høyere temperatur som igjen gjør meg en god del varmere. Kan en si det regnest som en treningsøkt? Tror jeg kan kalle det for en treningsøkt. Men nå er jeg sulten og klar for en veldig sen middag. Og så en dusj. Burde absolutt ta en dusj.

Ta vare på deg selv,
fürst julie

INDRE DISKUSJON

Jeg føler meg fortsatt slapp. Hodet mitt føles tungt, nesen min er så tett at jeg må snyte meg hvert 5. minutt, men jeg føler meg rastløs. Nå har jeg allerede brukt hele gårsdagen på å gjøre ingenting, og jeg klarer ikke å ikke gjøre noe i dag heller. Det er enormt mange oppgaver å gjøre her på gården og når A jobber med prosjektene sine og burde bruke tid på det, så faller ansvaret på meg. Jeg har jo ingen personlige prosjekt som krever oppmerksomheten min (utenom denne bloggen da), så jeg har på en måte ingen unnskyldninger. Jeg har som jeg nevnte i forrige innlegg kronisk bihule betennelse, så jeg er vandt til å føle det sånn med jevne mellomrom. Så om jeg klarer å ta meg selv i nakkeskinnet og underholde meg selv mens jeg jobber, så skal dette gå lett som en plett.

Så teste om den er drikkbar.. Tror jeg vi må vente 5 minutt til.

Samtidig burde jeg ta det med ro til bihulene mine faller til ro. Men samtidig har jeg ikke lyst til å ta det med ro. Føler det blir en evig fram og tilbake om hva jeg burde og hva jeg vil/burde. Jeg laget meg nettopp en supersterk sitron & ingefær-te med massevis av honning i som jeg skal kose meg med før jeg går ut, og så skal jeg drikke mye vann i hele dag, og spise litt rosiner, og så får vi se hvordan det går. Orker ikke å kaste vekk en dag til. Så får jeg heller bli så sliten at A må lage middag til meg i kveld og, hehe.

Føler dette innlegget bare var en lang diskusjon med meg selv, haha. Men jeg kjenner rastløsheten i nakken min, så det er på tide jeg starter dagen med å gi Queenie en liten lunsj og smøre hun inn med litt solkrem. Kan ikke ha en solbrent minigris vettu.

Ha en fin dag! ♡
fürst julie